Sør-Afrika

Gull skaper konflikter og en av de blodigste kriger i historien

Boerkrigenhar sin årsak i at det ble funnet gull i Johannesburg i 1886. Til da hadde Transvaalrepublikken vært en jordbruksnasjon. Funnet av gull gjorde at det kom eventyrere fra hele verden for å søke lykken. Disse ble av boerne kalt "Uitlanders" og de ble kraftig skattlagt og ble nektet stemmerett av republikkens store leder, Paul Kruger. Dette skapte store kontroverser og en gruppe briter under ledese av Leander Starr Jameson prøvde å innvadere Johannesburg for å skape opprør blant gruvearbeiderne. Dette "Jamesonraidet" var initiert av Cecil Johan Rhodes som den gang var verdens rikeste mann og sterkt involvert i gruvedriften. Raidet ble slått tilbake av boerne og Paul Kruger skjønte nå at en konflikt britene var uungåelig. 

Kruger inngikk en forsvarsavtale med Oranje Vrystat og kjøpte 55 000 moderne Mauserrifler fra Tyskland. I september 1899 fremmet britene et krav om stemmerett for alle som var bosatt i transvaal, noe som ble bestemt tilbakevist av Paul Kruger. Svaret fra Paul Kruger kom 9 oktober 1899 i form av et ultimatum. Dette kom i form av et krav om at britene innen 48 timer skulle trekke alle tropper tilbake fra grensene mot Transvaal og Oranje Freestate. I motsatt fall ville han erklære krig mot den britiske regjeringen. Dette ble avvist av den britiske regjeringen og Paul Kriger erklærte krig 11. oktober 1899. De fleste trodde krigen skulle bli kortvarig. Engelskmenne var overlegne i militær styrke men boerne var vant med bushen og var gode skyttere. Krigen kan deles i tre faser; 

Fase en - Boernes offensiv 
Boerne beleiret flere byer der Britiske soldater var stasjonert, blant annet Kimberly, Mefaking og Ladysmith. Her gikk britene på store tap. Det gjorde de også i det som ble klat "the black week" 10-15 des 1899 der britene gikk på store tap ved Stormberg, Colenso og ikke minst ved Magersfontein der mer enn 100 skandinaver kjempet på boernes side. Denne fasen ble avsluttet i slaget ved Spion Kop der britene gikk på et tap på mer enn 1 600 soldater. 

Fase to - Engelsk opptrapping 
Britene sendte nå enda flere soldater til Sør-Afrika. Faktisk brukte de mer penger på boerkrigen enn de gjorde på første verdenskrig. Det store vendepunktet var i slaget ved Paardeberg i februar 1900. Der ble 7 000 boere under ledelse av general Cronje omringet ved fjellet som ble gitt navnet "Surrender Hill". Boerne var allerede underlegne i antall og byttet nå taktikk i det krigen ble forlenget ytterligere inn i en tredje fase. 

Fase tre - Geriljakrig og konsentrasjonsleire 

Da mange trodde krigen var over gikk krigen inn i sin tredje og lengste fase. Boerne hadde lært at de ikke kunne kjempe mot britene i en konvensjonell krig og gikk over til en ren geriljakrig. De hadde sine store fortrinn i at de kjente landet, behersket bushen og hadde gode skyttere. 

Boerne satset nå på mindre og mer mobile enheter. De stjal forsyninger, ødela kommunikasjonslinjer, toglinjer og foretok raid mot britiske leire. Kommandoene ble delt slik at de kunne kjempe nær sine hjem for å dra nytte av enda mer lokalkunnskap. Strategien var å slå til raskt, hardt og effektivt med minimale egne tap.

Britene fant ingen militære mottrekk utenom å gå inn i landet der gårdene lå øde fordi boerne var ute i krigen. De brente gårder og tok kvinner og barn til fange. Disse ble satt i konsetrasjonsleire i strid med internasjonale konvensjoner og avtaler. Totalt døde 27 000 kvinner og barn i disse konsetrasjonsleirene. Dette førte til at Boerne overga seg i mai 1902. 

Krigen hadde da kostet ca 80 000 mennesker livet. 23 000 engelske soldater, 8 000 boerkrigere, sivile i konsentrasjonsleire samt innfødte som falt både i krig og i leirene. I tillegg la krigen igjen en dyp kløft mellom den britiske befolkning i Sør-Afrika og Afrikaanerne. Dette er en kløft som inntil i dag ikke er fylt igjen flere steder i Sør-Afrika.