Sør-Afrika

Den Sør-Afrikanske Union  - samling under britisk trone

I årene etter boerkrigen ble det lagt ned mye arbeide både på britisk side og på boersiden for å skape et stabilt og godt organisert samfunn. Men i kjølvannet av krigen var det betydelig skepsis på begge sider og spesielt på boersiden levde hatet etter krigen videre. 

Det lyktes likevel å få istand en enighet og 31. mai 1910 ble «Union of South Africa» opprettet. Denne var lagt under den engelske tronen og første statsminister ble den gamle boergeneralen Louis Botha. At han ble statsminister var nødvendig for å ha nødvendig støtte i boerbefolkningen. 

Et annet vesentlig spørsmål var valg av hovedstad. Sør-Afrika besto av fire republikker som nå skulle bli selvstendige provinser med lokalt styre. Diskusjonen ble vanskelig og det ble til slutt inngått et kompromiss som fortsatt eksisterer og som Sør-Afrika er alene om. Kappkolonien fikk nasjonaldorsamlingen (Cape Town), Transvaal fikk regjeringen (Pretoria) mens Oranje kolonien fikk domstolene (Bloemfontein). Natal ble tildelt en økonomisk kompensasjon. 

1 verdenskrig  - Første utfordring 

Allerede fire år etter etableringen av unionen startet 1. verdenskrig. Som en del av det britiske commonwealth var Sør-Afrikas rolle naturlig nok en del av de allierte. Men boerbefolkningen følte seg knyttet til Tyskland på grunn av deres bistand før og under boerkrigen. På nytt så man konturene av et land delt i to. I tillegg hadde man grenser mot kolonien Tysk Sør-vest Afrika (dagens Namibia) som sto på tysk side. Det var flere av boerne som kjempet eller sympatiserte med tyskerne, mens unionen sendte en rekke soldater til Europa for å delta på de alliertes side. Men også afrikaanerne hadde sine stridende på de alliertes side, blant annet den respekterte generalen fra Boerkrigen Jan Smuts. Etter at krigen var over med alliert seier ble Tysk Sør-vestafrika innlemmet i unionen. 

Jan Smuts  - Diplomaten som kunne endret historien

Jan Christiaan Smuts (1870 - 1950) har hatt en unik posisjon i Sør-Afrikansk historie. Smuts ble født av en tradisjonell boerfamilie i Kapprovinsen og tok eksamen som advokat i Stelelnbosch i 1893. Han jobbet som advokat i tillegg til å drive politikk i «The Afrikaaner Bond» samtidig som han jobbet som journalist. Smuts ble «oppdaget» av Cecil Rhodes og i 1895 ble han ansatt som Rhodes’ personlige juridiske rådgiver i selskapet De Beers. 

Men etter Jamesonraidet i 1896 følte Smuts seg forrådt av sin arbeidsgiver og sa opp for å flytte til Johanensburg. Fra å være en forkjemper for britiske rettigheter ble han nå en av imperiets hardeste motstandere. Han ble rådgiver for boernes Paul Kruger og spilte en stor rolle i forhandlingene mellom Oranje Freestate og den Sør Afrikanske republikken i forkant av boerkrigen. Han var også med på å forkaste Milners forslag om rettigheter for «Uitlanders». 

Under Boerkrigen tjenestegjorde han først under Koos de la Rey, før han sidere fikk sin egen kommando. Selv om han kjempet hardt for boernes rettigheter under krigen, var Smuts en analytisk mann og skjønte at de to hvite grupperingene måtte samarbeide. Han var sentral i arbeidet med å utforme traktaten i Vereeniging for å få et rettferdig resultat mellom briter og boere. Han forsto at man måtte samarbeide for å lykkes med å omdanne Sør-Afrika til et trygt og organisert land der to ulike hvite kulturer kunne leve sammen. 

Selv om Smuts var en forsoningens mann med analytiske evner var han en bestridt leder. Med sin direkte og røffe stil ble han lett upopulær. Men med sin kunnskap og evne til å finne løsninger fant han ofte løsningen på mange problemer. Han var en stor pådriver for å få etablert Den Sør-Afrikanske unionen, og ble unionens andre statsminister fra 1919 til 1924. Han ble da etterfulgt av J Hertzog men var igjen statsminister fra 1939 til 1948. Jan Smuts representerte Unionspartiet som hadde den største appellen blant de med engelsk bakgrunn. Jan Smuts hadde også en vesentlig rolle da han var med å etablere Folkeforbundet i 1919. Dette var forløperen til FN og Smuts fikk god kritikk over hele verden for sin evne til å sette opp avtaler og traktater som var til beste for alle parter. 

Blant boerne var det svært delte meninger om Smuts. At han deltok i 1 verdenskrig på de alliertes side og kjempet for en union under den britiske trone falt mange tungt for brystet. At han var den som la Tysk Søvest Afrika under unionen falt også mange tungt for brystet. Han måtte leve med tilnavnene «Smutsie Jannie» og «Soutpiel». Soutpiel på afrikaans betyr «saltpikk». Dette begrunnet boerne med at han sto med det ene benet i Afrika og det andre i London slik at kjønnsorganet hang ned i den salte sjøen. Blant boerne var det Nasjonalistpariet som sto sterkest. 

Diskusjonene rundt Smuts var spesielt stor frem mot valget i 1948. Smuts’ motstander var D F Malan. Hovedsaken før valget var opprettelsen av lover om raseadskillelse. Smuts hevdet at man måtte konstruere et samfunn som ivaretok de svarte innbyggerne i landet og ga dem rettigheter også i form av representasjon i lovgivende myndigheter. Dette ga ikke noe valgskred blant afrikaanerbefolkningen og Smuts tapte valget i 1948 mot Marlan. Marlan dannet da regjering og hans minister Hendrik Verwoord kunne da starte med raseskillelovene og kalle seg faren til Apartheid. Det er all grunn til å tenke over hvordan den Sør-Afrikanske historien ville sett ut med et annet valgresultat i 1948. 

Unionen under 2. verdenskrig  

En ny verdenskrig skapte på nytt interne uenigheter. Mange av boerne var fortsatt takknemmlige for tyskernes bidrag under boerkrigen. I tillegg var tyskernes rasepolitikk helt i tråd med deres egen oppfatning av raser. Denne verdenskrigen ble på en måte mer omfattende for Sør-Afrikas del. Ikke bare sendte de soldater til Europa men deres kystlinje ble strategisk interessant på grunn av USA og Japans deltagelse i krigen. Sør-Afrika hadde på samme måte som i 1652 blitt et viktig knutepunkt på ruten fra vest mot øst for de som brukte sjøveien. 

En organisasjon som spilte en rolle i denne krigen var et forbund opprettet av boere - Ossewa Brandwaag. Dette var en tyskvennlig organisasjon som drev etterretning og sabotasje på egen jord i tyskernes interesse. Medlemmene var anti-britiske i sin instilling. Rykter sier at organisasjonen planla flere attentater, blant annet mot Jan Smuts. Mange medlemmer nektet og la seg rullere inn i Sør-Afrikansk militærvesen for å kjempe mot Hitlers Tyskland. Det var også en rekke tilfeller der OB-medlemmer trakkaserte Sør-Afrikanere som bar uniform. Dette resulterte blant annet i et gateslag i Johannesburg i 1941 der 140 soldater ble skadet.  Organisasjonen ble kjent ulovlig og flere av medlemmene ble fengslet. Den dag i dag finnes det fortsatt «etterlevninger» av denne som kjemper for en egen boerrepublikk og bruker effekter som hakekors i sine uniformer.